Arkivert i: Dagene som går
Nå er det lenge siden jeg har slengt ut et inlegg her på bloggen. Det er en fin blanding av glemsel og liten interresse for å blogge. Jeg har ikke dårlig samvittighet for det, men når jeg tross allt betaler for .com domenet må jeg nesten få litt utbytte av det, gjerrig som jeg er.
Jeg lever i beste velgående, med masse masse jobbing, og den lille fritiden jeg har blir brukt opp på sosialisering. Penger skal tjenes og vel så det, nå som det er ny Thailandstur på gang i Desember. Gleder meg til 5 uker i smilets land!
Gutter har jeg lagt på hyllen foreløpig, jeg har rett og slett ikke tid eller ork til alt kavet og stresset. Jeg gidder ikke alle følelsene og all forvirringen og bekymringer det medbringer. Da klarer jeg helt fint å ta vare på meg selv!
Bor fortsatt hos min kjære mor, sammen med en vennine. Leieprisene er skyhøye for tiden, men vi leiter etter et søtt lite sted vi kan flytte inn. Tar en dag og et skritt av gangen, det gir som regel best utfall.
Da har jeg gitt dere bittelitt av meg, og det får holde foreløpig. Kansje det blir mer blogging på meg fremver? Jeg har jo tross alt møtt 3 “fans” som har gjenkjent meg fra bloggen. Tallet er lite i forhold til disse andre bloggerene, men er jo koselig uansett. Three seconds of fame!
edaH <–
Arkivert i: Bla Bla Bla
Folk blogger av mange forskjellige grunner. Noen blogger kun for å få mange lesere, andre for å få ut tanker og følelser, noen for å dele hobbyen sin, og noen for å provosere. Det finnes utallige steder å oprette en blogg, og funksjonene og brukervennligheten er forskjellig.
Jeg har alltid blogget for meg selv, og brukt bloggen som et sted å få ut tanker, dele meninger og synspunkter, ja, generelt en liten dagbok. Aldri har jeg hatt intensjoner om å bli en superblogger, og om jeg har 5 lesere, 50 lesere, 500 lesere eller 5000 lesere, så er jeg glad uansett. Det vil jo si at noen leser det jeg skriver. Jeg har i det siste hatt kommentarsperringen på, eller hatt godkjening. Jeg har fått nok ufine kommentarer.
Men nå har det seg slik at jeg egentlig ikke liker å blogge på WordPress. Grunnene er at det er store begrensninger når det kommer til valg av design, dårlig oversikt, vanskelig å få lesere, og ofte masse tull.. Jeg har i allt 3 blogger per i dag. En her, en på blogg.no, og en på ipublish. Blogg.no var det første stedet jeg noengang hadde en blogg, og når jeg tenker meg om, vaktisk det stedet jeg likte best og blogge. Ipublish er komplisert, og veldig uoversiktlig når du ikke har sotte deg inn i hvordan det fungerer (noe jeg ikke har gjort), og i tileg vanskelig å finne et bra design.
Jeg var så smart at jeg slettet bloggen jeg hadde på blogg.no, noe som førte til at jeg ikke kunne oprette en ny blogg med det gamle navnet mitt. www.victoriaholm.blogg.no. Faen, og jeg som er så dårlig å finne på andre navn. holmvictoria virket ikke, vikki virket ikke, og victoriahelen virket heller ikke.
Så hva kom jeg opp med? Jo, Kahuna, et ord som tilfeldigvis dukket opp i en sang jeg hørte på der og da (wikipedia forteller deg betydningen hvis det er noe du skulle likt å vite hva er). Det første “kahuna” minnet meg om var en søt Islandshest jeg dreiv å ridde litt på, Kahlua. Så why not?
Jeg har fortsatt ikke bestemt meg om jeg heler vil begynne å blogge på blogg.no igjen eller om jeg fortsetter her. Ipublish er for øyeblikket uakseptabelt, og jeg finner ikke engang ut hvordan jeg sletter den. Det som er sikkert er at her er jeg misfornøyd.
Hvilken bloggportal liker du best?
Quick update:
- Jeg har gått på tur til fløyen i finevære som varte til det sekundet jeg gikk på bussen! Jeg hadde med andre ord griseflaks, eller så vokser det gullhår ut av rompen min.
- Jeg har jobbet masse i det siste, og jeg liker det!
- Katten min skal ha babyer, og med det har jeg funnet ut at hun er hore (don`t ask why)
- Jeg savner han!
Jeg har gjort ett eller annet tull med hælen min, så jeg klarer nesten ikke å gå med vanlige sko.
- Jeg har fått ny telefon, Nokia 5800 expressmusic (den røde versjonen)!
Jeg kan faktisk ta bra bilder om det er det som er om å gjøre, jeg bare er ikke så opphengt i det.
Passer bra å gå under navnet Killer når man ser ut som en Chihuahua på bol. Men han er verdens snilleste=)
Kos dere i sommerværet homosapiens, det er sommer!
I dag er en sånn dag. Dagen der allt føles feil, og jeg får ingenting til. Dagen der jeg føler at alle ser bedre ut enn meg, og jeg egentlig bare vil synke ned i et stort svart hull. Dagen der alle følelsene snurrer om hverandre, og de dårlige følelsene kommer bedre frem enn de gode. Dager jeg får tankekjør om allt fra kjærligheten til hva jeg skal lage til kvelds. Akkurat i dag skjønner jeg ikke hvorfor noe skulle falle for en som meg, når det er så mange andre penere og bedre jenter rundt omkring. Jeg er usikker på meg selv, jeg er bare utrolig flink til å skjule det, og kjempe dårlig til å snakke om hvordan jeg egentlig har det og hvordan jeg egentlig føler. Det er så mye som vil ut, men jeg klarer ikke sette ord på følelsene. Jeg kan ikke snakke om meg, når det er andre som trenger å snakke om følelsene sine. Hvofor skal jeg være egoistisk da og heller snakke om meg?
Jeg vil heller være en god venn for de som fortjener det. Jeg er den støttende de kan si alt til. Den hjelpsomme som strekker ut hånden å hjelper de opp når de er langt nede. Den sterke som ikke lar noenting knekke meg. Den gode vennen uten problemer. Vel, nå har det seg sånn at jeg kan knekkes som alle andre mennesker. Ikke like lett, men når jeg først knekker, knekker jeg helt. Jeg har ikke knekt enda, men jeg kan kjenne det ikke er lenge til hvis de dårlige tankene og følelsene ikke går vekk. Gå vekk!
Jeg prøver mitt beste for å tilfredstille alle, og setter meg selv sist.
Jeg prøver å vise at jeg liker han, men vil ikke bli innpåsliten og skyve han vekk med å vise hvirdan jeg er, helt inne. Jeg er jo absolutt ikke noe å samle på, og det vil jeg ikke at han skal finne ut (sikkert smart å skrive det her da). I mitt hode blir gutter lett skremt vekk av følelser, derfor holder jeg de for meg selv. Men på en annen side vil jeg låse han og meg inn på et rom helt for oss selv. Vekk fra verden, andre jenter og bekymringer. Helt alene. Men jeg er ikke Josef fritzel. Men hvordan skal jeg forklare det at jeg blir sjalu når det kommer andre jenter inn i bildet? Det er jo klart det. Jeg blir veldig sjalu faktisk. Men sier jeg det til han? Nei, absolutt ikke. Det er ikke hans problem, men mitt. Jeg må selv lære meg og overse det, og finne en måte å takle det på. Jeg vil ikke ødelegge det lille som har nå har blitt bygget opp, på grunn av sjalusi og jentedrama, spesielt ikke når jeg hele tiden går å påstår at jeg hever meg over disse tingene.
Jeg sier høyt at jeg ikke er som alle andre jenter, og prøver å leke likegyldig. Sier jeg det så høyt at andre hører det, må jeg rette meg etter hvordan jeg påstår at jeg er, og forhåpentligvis en dag håper at jeg blir den personen jeg sier og vil være. Ikke skyt meg, jeg gjør mitt beste. Jeg er et lite menneske med mye følelser. Så mye at jeg er taus om de. Jeg vil ikke virke svak, jeg er ikke det. Jeg tar babysteps, og forsøker nå å sette litt personlig preg på bloggen. Jeg forteller dere litt om meg. Et sted må jeg begynne, og jeg har bare det problemet at jeg ikke har lært meg å dosere ut ting som må snakkes om, og holder alt for meg selv. Bomben tikker og en dag sier det pang. Det er i dag!
Jeg er ikke perfekt!
Arkivert i: Bla Bla Bla
Hei alle og ingen, begynner å bli en stund siden sist, men jeg må skuffe dere med noe så enkelt som, har jeg ikke noe å blogge om blogger jeg ikke. Jeg har aldri hatt noen forventninger, forhåpninger og store drømmer om å bli en superblogger uansett, så det kunne ikke brydd meg mindre egentlig. Men jeg lever i beste velgående og nyter sommerværet som har intruffet vår kjære by Bergen!
Jeg jobber og står på for tiden, og bruker all tiden jeg har til overs på mine kjære og avslapping. Bloggen har derfor havnet nederst på prioriteringslisten min nok en gang, der den sikert kommer til å bli en liten stund til hvertfall, men plutselig dukker det opp et innlegg eller syv, så det er bare til å henge seg på å vente i spenning.
Vi baksnakkes frem til det!
Guttene våre fra Bergen kom seg videre til finalen av Norske Talenter!
Gratulerer!
Det å forstå bergensk hvis man ikke snakker det selv kan bli et problem for mange har jeg skjønt. Det er litt rart hvis mange dialekter vi forstår (mesteparten av) i forhold til andre norske statsborgere. Vi forstår alltid hva deres rappere synger om, men forstår dere våres?
Spetakkel – Hansadansen
De fleste av dere som ser på The Voice har sikkert fått med dere den bergenske rapperen Gest, som hadde hitten Historie for ikke så altfor lenge siden.
Han var nemlig med i Spetakkel, og synger andre verset i sangen over. Han er vel den som er mest vanskelig å forstå for andre vil jeg tro.
Så fortell meg nå, klarer du å forstå hva som blir sagt?
Arkivert i: Uncategorized
Det er som regel midt på mørkeste natten jeg finner noe jeg absolutt må dele med dere. Nok en oppdagelse er gjort, noen har sikkert hørt de før men de har hvertfall kapret meg som fan, sammen med Gina fra Norske Talenter. Here they are:
Rin on the Rox
Noen som vil bli min synge-på-doen-buddy?
Jeg har altfor mange dårlige minner fra en eller fler tide-buss turer. Jeg har nå kommet frem til hvorfor Tide er som de er og gjør som de gjør, svaret ligger i logoen:
Hvis man legger den originale tide-logoen inn i et redigeringsprogram, og trykker på speilvending så er svaret ganske innlysende. Men til dere som ikke ser hva jeg skal frem til har jeg tatt emg til til å streke opp for dere.
